Bokmålsordboka
forvitre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forvitre | forvitrer | forvitra | har forvitra | forvitr!forvitre! |
| forvitret | har forvitret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forvitra + noun | forvitra + noun | den/det forvitra + noun | forvitra + noun | forvitrende |
| forvitret + noun | forvitret + noun | den/det forvitrede + noun | forvitrede + noun | |
| den/det forvitrete + noun | forvitrete + noun | |||
Etymology
av tysk verwittern; av for- (2Senses and Example Sentences
- om bergart: brytes ned, tæres opp, erodere (2)
Example
- skifer forvitrer lett
- gå i oppløsning;
Example
- alliansen har for lengst forvitret