Bokmålsordboka
forfalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forfalle | forfaller | forfalt | har forfalt | forfall! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forfalt + noun | forfalt + noun | den/det forfalte + noun | forfalte + noun | forfallende |
Etymology
fra lavtysk; av for- (2Senses and Example Sentences
- bli dårligere på grunn av vanstell;gå tilbake;ødelegges
Example
- la kroppen sin forfalle;
- huset har forfalt;
- åndslivet forfalt
- skulle betales
Example
- lånet forfaller 1. april
- brukt som adjektiv
- forfalte renter
Set phrases
- forfalle tilbli avhengig av
- forfalle til drikk og svir