Bokmålsordboka
fortjene
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fortjene | fortjener | fortjente | har fortjent | fortjen! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fortjent + noun | fortjent + noun | den/det fortjente + noun | fortjente + noun | fortjenende |
Etymology
fra lavtysk; av for- (2Senses and Example Sentences
være verdig;
være berettiget til
Example
- gjøre seg fortjent til;
- fortjene ros;
- hun fortjener en bedre skjebne;
- boka fortjener å bli lest;
- dette hadde han ikke fortjent!
- seieren var fortjent
Set phrases
- lønn som fortjentstraff eller lignende som en fortjener