Article view

Bokmålsordboka

forplikte

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forplikte	forplikter	forplikta	har forplikta	forplikt!
		forpliktet	har forpliktet
		forpliktet	har forpliktet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forplikta + noun	forplikta + noun	den/det forplikta + noun	forplikta + noun	forpliktende
forpliktet + noun	forpliktet + noun	den/det forpliktede + noun	forpliktede + noun
forpliktet + noun	forpliktet + noun	den/det forpliktete + noun	forpliktete + noun

Etymology

fra tysk; av for- ( og plikt (

Senses and Example Sentences

få som plikt;
binde
Example
- avtalen forplikter partene til samarbeid;
- være forpliktet til å betale erstatning;
- en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
føre med seg ansvar
Example
- adelskap forplikter;
- det forplikter å ha fått stipend

Set phrases

forplikte seg på
sverge på;
binde seg til
de må forplikte seg på rådende regler
forplikte seg til
gjøre seg ansvarlig for noe
forplikte seg til å gjøre noe;
landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
føle seg forpliktet til
føle at en er nødt til noe
føle seg forpliktet til å delta;
kjenne seg forpliktet til å hjelpe