Bokmålsordboka
plikt 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en plikt | plikten | plikter | pliktene |
| feminine | ei/en plikt | plikta | ||
Etymology
av lavtysk plicht ‘ytelse’Senses and Example Sentences
- noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
Example
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- som etterledd i ord som
- arbeidsplikt
- bidragsplikt
- meldeplikt
- noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
Example
- moralsk plikt;
- gjøre noe av plikt;
- det var hans simple plikt å hjelpe