Bokmålsordboka
forplante 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å forplante | forplanter | forplanta | har forplanta | forplant! |
forplantet | har forplantet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
forplanta + noun | forplanta + noun | den/det forplanta + noun | forplanta + noun | forplantende |
forplantet + noun | forplantet + noun | den/det forplantede + noun | forplantede + noun | |
den/det forplantete + noun | forplantete + noun |
Etymology
fra dansk; av plante (2Set phrases
- forplante seg
- formere seg
- bjørnen er klar for å forplante seg;
- manetene forplanter seg med kjønnsceller
- spre seg
- lyden forplanter seg utover i rommet;
- smerten forplanter seg gjennom kroppen