Bokmålsordboka
fornuftig
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
fornuftig | fornuftig | fornuftige | fornuftige |
degrees of comparison | ||
---|---|---|
comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
fornuftigere | fornuftigst | fornuftigste |
Senses and Example Sentences
Example
- et fornuftig forslag;
- det var fornuftig av deg;
- jeg fikk ikke ett fornuftig ord ut av henne;
- en fornuftig framgangsmåte;
- de fant det fornuftigst å fordufte