Bokmålsordboka
vettig, vettug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vettig | vettig | vettige | vettige |
| vettug | vettug | vettuge | vettuge |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| vettigere | vettigst | vettigste |
| vettugere | vettugst | vettugste |
Etymology
norrønt vitugr; av vettSenses and Example Sentences
forstandig, klok
Example
- et vettig svar;
- han fikk ikke et vettig ord ut av henne;
- du er ikke vettig!