Bokmålsordboka
forarge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forarge | forarger | forarga | har forarga | forarg! |
| forarget | har forarget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forarga + noun | forarga + noun | den/det forarga + noun | forarga + noun | forargende |
| forarget + noun | forarget + noun | den/det forargede + noun | forargede + noun | |
| den/det forargete + noun | forargete + noun | |||
Etymology
av lavtysk arg ‘vond’Senses and Example Sentences
- vekke irritasjon og sinne;
Example
- forarge seg over noe
- vekke anstøt;
Example
- forarge naboene;
- programmet forarget mange