Bokmålsordboka
krenke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å krenke | krenker | krenka | har krenka | krenk! |
| krenket | har krenket | |||
| krenkte | har krenkt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| krenka + noun | krenka + noun | den/det krenka + noun | krenka + noun | krenkende |
| krenket + noun | krenket + noun | den/det krenkede + noun | krenkede + noun | |
| den/det krenkete + noun | krenkete + noun | |||
| krenkt + noun | krenkt + noun | den/det krenkte + noun | krenkte + noun | |
Etymology
norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’Senses and Example Sentences
Example
- krenke noen;
- føle seg krenket
- brukt som adjektiv
- krenkende ytringer;
- krenkende oppførsel
- ikke respektere;
Example
- krenke menneskerettighetene;
- krenke landets grenser;
- bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred