Bokmålsordboka
flink
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| flink | flinkt | flinke | flinke |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| flinkere | flinkest | flinkeste |
Etymology
fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’Senses and Example Sentences
Example
- en flink arbeidskar;
- en kan ikke være like flink i alt;
- hun er flink til å snakke for seg;
- han er flink med hendene sine