Bokmålsordboka
dyktig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| dyktig | dyktig | dyktige | dyktige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| dyktigere | dyktigst | dyktigste |
Etymology
fra lavtysk; beslektet med dugeSenses and Example Sentences
Example
- en dyktig idrettsutøver;
- være dyktig og arbeidsvillig
- brukt som adverb
- manøveren var dyktig gjennomført
- i stand til, før (1
- som etterledd i ord som
- arbeidsdyktig
- levedyktig
- sjødyktig
- brukt som adverb: veldig (2), svært
Example
- bli dyktig sliten