Bokmålsordboka
fekte
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å fekte | fekter | fekta | har fekta | fekt! |
fektet | har fektet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
fekta + noun | fekta + noun | den/det fekta + noun | fekta + noun | fektende |
fektet + noun | fektet + noun | den/det fektede + noun | fektede + noun | |
den/det fektete + noun | fektete + noun |
Etymology
fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakteSenses and Example Sentences
- kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;jamfør fekting
Example
- fekte vilt omkring seg;
- fekte med armer og bein
Set phrases
- fekte seg framkomme seg fram
- fekte seg fram på egen hånd
- fekte seg gjennomklare seg gjennom (prøvelser)
- hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber