Bokmålsordboka
fakte
noun masculine or feminine
gender | singular | plural | ||
---|---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
masculine | en fakte | fakten | fakter | faktene |
feminine | ei/en fakte | fakta |
Etymology
trolig av lavtysk vacht ‘fekting’Senses and Example Sentences
- tilgjort, uekte oppførsel;jamfør narrefakte
Example
- det er bare fakter