Article view

Bokmålsordboka

feile

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å feile	feiler	feila	har feila	feil!
		feilet	har feilet
		feilet	har feilet
		feilte	har feilt

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
feila + noun	feila + noun	den/det feila + noun	feila + noun	feilende
feilet + noun	feilet + noun	den/det feilede + noun	feilede + noun
feilet + noun	feilet + noun	den/det feilete + noun	feilete + noun
feilt + noun	feilt + noun	den/det feilte + noun	feilte + noun

Etymology

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Senses and Example Sentences

ta feil;
mislykkes
Example
- han har prøvd og feilet mange ganger;
- å feile er menneskelig
begå et feiltrinn (2);
handle uriktig
Example
- han feilet, men har sonet straffen
være i veien med
Example
- hva er det som feiler deg?
- det er alltid noe som feiler henne