Bokmålsordboka
fallere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fallere | fallerer | fallerte | har fallert | faller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fallert + noun | fallert + noun | den/det fallerte + noun | fallerte + noun | fallerende |
Etymology
gjennom tysk og italiensk, fra latin ‘svikte’; jamfør norrønt falleraSenses and Example Sentences
- slå feil;
- tape seg;falle av
Example
- hun har begynt å fallere