Bokmålsordboka
trumpe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å trumpe | trumper | trumpa | har trumpa | trump! |
| trumpet | har trumpet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| trumpa + noun | trumpa + noun | den/det trumpa + noun | trumpa + noun | trumpende |
| trumpet + noun | trumpet + noun | den/det trumpede + noun | trumpede + noun | |
| den/det trumpete + noun | trumpete + noun | |||
Etymology
sammenheng med trampe (2; med innvirkning fra trumfeSenses and Example Sentences
- tvinge gjennom for å få det som en vil;
Example
- styret trumpet gjennom saken;
- trumpe seg til viljen sin
- stikke (2, 9) med et trumfkort (1) i kortspill;
Example
- motstanderen trumpet og tok stikket