Bokmålsordboka
etterlate
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å etterlate | etterlater | etterlot | har etterlatt | etterlat! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
etterlatt + noun | etterlatt + noun | den/det etterlatte + noun | etterlatte + noun | etterlatende |
Senses and Example Sentences
la bli igjen etter seg;
Example
- etterlate seg merker;
- etterlate seg en formue;
- rapporten etterlater ingen tvil om hva som skjedde;
- den omkomne etterlater seg kone og to barn