Article view

Bokmålsordboka

forlate

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forlate	forlater	forlot	har forlatt	forlat!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forlatt + noun	forlatt + noun	den/det forlatte + noun	forlatte + noun	forlatende

Etymology

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (

Senses and Example Sentences

dra bort fra;
slutte med (å følge)
Example
- forlate stedet;
- han forlot kone og barn;
- til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
- etter skandalen forlot hun politikken for godt
i eldre bibelspråk: tilgi
Example
- forlat oss vår skyld!

Set phrases

forlate seg på
være sikker på;
stole på
det kan du forlate deg på!