Bokmålsordboka
resignering 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en resignering | resigneringen | resigneringer | resigneringene |
| feminine | ei/en resignering | resigneringa | ||
Pronunciation
resigneˊringEtymology
av resignere (1Senses and Example Sentences
det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Example
- få følelsen av resignering