Bokmålsordboka
resignere 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å resignere | resignerer | resignerte | har resignert | resigner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| resignert + noun | resignert + noun | den/det resignerte + noun | resignerte + noun | resignerende |
Pronunciation
resigneˊreEtymology
fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’Senses and Example Sentences
finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Example
- han resignerte til slutt