Bokmålsordboka
embete
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et embete | embetet | embeter | embetaembetene |
Etymology
norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amtSenses and Example Sentences
- høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
Example
- tiltre et embete;
- bli avsatt fra et embete;
- misbruk av embetet
Example
- det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges
Set phrases
- i embets medføri kraft av sin stilling