Bokmålsordboka
klar 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| klar | klart | klare | klare |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| klarere | klarest | klareste |
Etymology
fra engelsk; jamfør klar (1Senses and Example Sentences
- ferdig, i stand
Example
- være klar til bruk;
- de stod klar til å dra
- uten hinder
Example
- ha klar bane;
- klart farvann
- som er fri av noe;som ikke kommer borti noe
- utmattet, trøtt (1, 1)
Example
- være klar
Set phrases
- gå klar avikke komme borti
- skuta gikk klar av land
- holde seg klar avholde seg unna
- holde seg klar av kysten
- klappet og klarhelt ferdig;
helt i orden- alt er klappet og klart til festen
- klar, ferdig, gå!i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
- komme seg klar avslippe unna, gå fri