Bokmålsordboka
eiendommelig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| eiendommelig | eiendommelig | eiendommelige | eiendommelige |
Etymology
fra tysk; av eiendomSenses and Example Sentences
Example
- eiendommelig oppførsel;
- en eiendommelig opplevelse;
- et eiendommelig utseende
- brukt som adverb
- eiendommelig nok