Bokmålsordboka
merkelig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| merkelig | merkelig | merkelige | merkelige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| merkeligere | merkeligst | merkeligste |
Etymology
norrønt merkiligrSenses and Example Sentences
- påfallende;rar, underlig
Example
- et merkelig innfall;
- et merkelig sammentreff
- brukt som adverb
- jeg nådde bussen, merkelig nok;
- hun tok det merkelig rolig;
- det er sant, så merkelig det enn kan høres
- særegen, interessant
Example
- en merkelig hendelse