Bokmålsordboka
egle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å egle | egler | egla | har egla | egl!egle! |
| eglet | har eglet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| egla + noun | egla + noun | den/det egla + noun | egla + noun | eglende |
| eglet + noun | eglet + noun | den/det eglede + noun | eglede + noun | |
| den/det eglete + noun | eglete + noun | |||
Etymology
trolig beslektet med aggSenses and Example Sentences
yppe til strid eller slagsmål;
Example
- egle til bråk
Set phrases
- egle oppprovosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp- artisten egler opp publikum;
- ungdommer som egler hverandre opp
- egle seg inn påtrenge seg inn på (med provoserende oppførsel)
- han eglet seg inn på folk i køen