Bokmålsordboka
dølge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dølge | dølger | dulgte | har dulgt | dølg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dulgt + noun | dulgt + noun | den/det dulgte + noun | dulgte + noun | dølgende |
Etymology
norrønt dylja; beslektet med dvaleSenses and Example Sentences
Example
- prøve å dølge noe;
- det kan ikke dølges lenger