Bokmålsordboka
gjemme 2, gjømme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gjemme | gjemmer | gjemte | har gjemt | gjem! |
| å gjømme | gjømmer | gjømte | har gjømt | gjøm! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gjemt + noun | gjemt + noun | den/det gjemte + noun | gjemte + noun | gjemmende |
| gjømt + noun | gjømt + noun | den/det gjømte + noun | gjømte + noun | gjømmende |