Bokmålsordboka
prakke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å prakke | prakker | prakka | har prakka | prakk! |
| prakket | har prakket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| prakka + noun | prakka + noun | den/det prakka + noun | prakka + noun | prakkende |
| prakket + noun | prakket + noun | den/det prakkede + noun | prakkede + noun | |
| den/det prakkete + noun | prakkete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk prachen ‘tigge’Senses and Example Sentences
- i forbindelsen
Example
- prakkes med noe – bale, streve med
Set phrases
- prakke påi forbindelsennøde, presse, tvinge på
- han prakket på meg et lommeur