Article view

Bokmålsordboka

dur 2

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en durdurendurerdurene

Etymology

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Senses and Example Sentences

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Example
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Example
    • gå i samme dur

Set phrases

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur