Bokmålsordboka
dur 2
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en dur | duren | durer | durene |
Etymology
gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’Senses and Example Sentences
Example
- første sats går i dur
- i overført betydning: glad og optimistisk stemning
- en diskusjon i dur og moll
- ensformig måte
Example
- gå i samme dur
Set phrases
- i den duri den retning
- hvert tjuende minutt eller noe i den dur