Bokmålsordboka
ters 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en ters | tersen | terser | tersene |
Etymology
fra tysk; av latin tertius ‘den tredje’Senses and Example Sentences
- i musikk intervall på tre tonetrinn;i musikk det øverste av tre tonetrinn
- i fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side