Bokmålsordboka
duppe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å duppe | dupper | duppa | har duppa | dupp! |
| duppet | har duppet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| duppa + noun | duppa + noun | den/det duppa + noun | duppa + noun | duppende |
| duppet + noun | duppet + noun | den/det duppede + noun | duppede + noun | |
| den/det duppete + noun | duppete + noun | |||
Etymology
fra tysk; beslektet med duveSenses and Example Sentences
Example
- duppe fingrene i vann
- bevege nedover;
Example
- spydet duppet for tidlig;
- korken duppet på vannet