Bokmålsordboka
dundre 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dundre | dundrer | dundra | har dundra | dundr!dundre! |
| dundret | har dundret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dundra + noun | dundra + noun | den/det dundra + noun | dundra + noun | dundrende |
| dundret + noun | dundret + noun | den/det dundrede + noun | dundrede + noun | |
| den/det dundrete + noun | dundrete + noun | |||
Etymology
trolig av lavtysk dunnern ‘tordne’Senses and Example Sentences
- lage en buldrende lyd;
Example
- tordenen dundret;
- toget dundret forbi;
- dundre på døra
- slå, støte eller sparke hardt uten at det lager sterk lyd;
Example
- hun dundret ballen i nettet;
- dundre inn et skikkelig slag
Set phrases
- dundre løsfyre løs; ta ordet, spørre i vei
- hun dundret løs på politikeren