Bokmålsordboka
dunke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dunke | dunker | dunka | har dunka | dunk! |
| dunket | har dunket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dunka + noun | dunka + noun | den/det dunka + noun | dunka + noun | dunkende |
| dunket + noun | dunket + noun | den/det dunkede + noun | dunkede + noun | |
| den/det dunkete + noun | dunkete + noun | |||
Etymology
trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’Senses and Example Sentences
- gi en (hul) bankelyd;
Example
- hjertet dunket
- slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
Example
- dunke hodet mot noe;
- dunke noen i ryggen
Set phrases
- dunke innskåre (4
- hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
- dunke inn hiter på listene