Bokmålsordboka
distinksjon
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en distinksjon | distinksjonen | distinksjoner | distinksjonene |
Etymology
fra latin; av distingvereSenses and Example Sentences
- skille (1, begrepsforskjell
Example
- fine distinksjoner;
- det er en distinksjon mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
- merke som angir grad (1, 2)
Example
- obersts distinksjoner