Bokmålsordboka
distingvere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å distingvere | distingverer | distingverte | har distingvert | distingver! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| distingvert + noun | distingvert + noun | den/det distingverte + noun | distingverte + noun | distingverende |
Etymology
av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’Senses and Example Sentences
skjelne eller skille mellom
Example
- distingvere mellom kjærlighet og erotikk