Bokmålsordboka
dissonans
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en dissonans | dissonansen | dissonanser | dissonansene |
Pronunciation
disonanˊs eller disonanˊgsEtymology
fra latin; av dissonereSenses and Example Sentences
- skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans;
Example
- pianoet gir fra seg en mørk dissonans;
- kontrast mellom harmoni og dissonans
- i overført betydning: misstemning, uenighet
Example
- små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans;
- forhindre varig dissonans over Atlanteren