Bokmålsordboka
ferd
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ferd | ferden | ferder | ferdene |
| hunkjønn | ei/en ferd | ferda | ||
Opphav
norrønt ferð; beslektet med fare (2Betydning og bruk
Eksempel
- en ferd til det indre av Afrika
- med gammel akkusativ etter på:
Eksempel
- det er fare på ferde – fare truer;
- hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
- det har vært tyver på ferde;
- være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
Faste uttrykk
- fare sin siste ferdbli ført til graven