Bokmålsordboka
atferd, adferd
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en adferd | adferden | adferder | adferdene |
| en atferd | atferden | atferder | atferdene | |
| hunkjønn | ei/en adferd | adferda | adferder | adferdene |
| ei/en atferd | atferda | atferder | atferdene | |
Opphav
norrønt atferðBetydning og bruk
måte å opptre på;
handlemåte, ytre oppførsel
Eksempel
- uvanlig atferd;
- uanstendig atferd