Bokmålsordboka
fare 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fare | farer | for | har fart | far! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fart + substantiv | fart + substantiv | den/det farte + substantiv | farte + substantiv | farende |
Opphav
norrønt faraBetydning og bruk
Eksempel
- fare til byen;
- fare ut av landet;
- fare sin vei;
- fare vidt omkring;
- la alt håp fare
- sveipe over eller gjennom
Eksempel
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
- bevege seg raskt;suse, fyke, renne
Eksempel
- toget for forbi;
- komme farende;
- det for kaldt gjennom henne
- befatte seg (med)
Eksempel
- fare med sladder;
- fare stille med noe
Faste uttrykk
- fare framoppføre seg;
te seg- fare hardt fram mot noen;
- fare fram som en villmann
- fare ille medbehandle brutalt
- livet har fart ille med henne
- fare illefå hard medfart;
skade seg- noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
- fare sammenskvette (1, 3)
- en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
- fare vill
- gå seg bort
- ikke ha mye å fare medha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
- la faregi opp;
droppe- han burde la det fare