Bokmålsordboka
reise 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en reise | reisen | reiser | reisene |
hunkjønn | ei/en reise | reisa |
Opphav
fra lavtysk betydning 2 etter engelsk trip ‘tur, reise’Betydning og bruk
Eksempel
- han gjorde en fryktelig reise – tur, utforkjøring eller lignendesom endte eller nær hadde endt i en ulykke;
- lykke på reisa!
- på en reise til Paris
- narkotikarus, tripp (1, 2)