Nynorskordboka
stiv
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stiv | stivt | stive | stive |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stivare | stivast | stivaste |
Походження
frå lågtyskЗначення та вживання
- lite naturleg, ufri;
Приклад
- vere stiv og keitete;
- helse litt stivt;
- eit stivt smil
Фіксовані вирази
- sjå stivt påsjå vedvarande og intenst på
- ho såg stivt på oss