Nynorskordboka
skrike 2
skrika
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
skriken + іменник | skrike + іменник | den/det skrikne + іменник | skrikne + іменник | skrikande |
Походження
lydordЗначення та вживання
- setje i høge og skjerande lydar;hyle, yle
Приклад
- skrike høgt av smerte
- gråte høgt
Приклад
- småbarn skrik når dei svelt
- bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
Приклад
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
- overført tyding: kome kraftig til uttrykk;jamfør skrikande
Приклад
- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
- armoda skreik imot oss
Фіксовані вирази
- skrike opputtrykkje noko høglydt
- skrike utrope ut