Nynorskordboka
skjøne, skjønne
skjøna, skjønna
дієслово
розділений інфінітив: -a
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å skjønaå skjøne | skjønarskjøner | skjønte | har skjønt | skjøn! |
skjønar | skjøna | har skjøna | skjøn!skjøna!skjøne! | |
å skjønnaå skjønne | skjønnarskjønner | skjønte | har skjønt | skjønn! |
skjønnar | skjønna | har skjønna | skjønn!skjønna!skjønne! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
skjønt + іменник | skjønt + іменник | den/det skjønte + іменник | skjønte + іменник | skjønande |
skjøna + іменник | skjøna + іменник | den/det skjøna + іменник | skjøna + іменник | |
skjønt + іменник | skjønt + іменник | den/det skjønte + іменник | skjønte + іменник | skjønnande |
skjønna + іменник | skjønna + іменник | den/det skjønna + іменник | skjønna + іменник |
Походження
norrønt skynja; av skjønЗначення та вживання
ha greie på;
forstå, innsjå
Приклад
- skjøne samanhengen;
- ikkje skjøne eit ord;
- skjøne at noko er gale;
- dette går ikkje, skjønar du
Фіксовані вирази
- ikkje skjøne bæretikkje forstå noko som helst
- elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
- dette skjønar eg ikkje bæret av
- skjøne på
- gjere seg opp ei meining om (noko)
- gje ei påskjøning
- skjøne på nokon for innsatsen
- skjøne seg påha innsikt i;
forstå seg på- han skjønar seg ikkje på politikk