Bokmålsordboka
bytte 1
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et bytte | byttet | bytter | byttabyttene |
Походження
norrønt býti ‘hopehav’Значення та вживання
- det å bytte (2, 1)
Приклад
- gjøre et godt bytte;
- bytte av bolig
- noe som er tatt med makt
Приклад
- få sin del av byttet;
- tyvene delte byttet mellom seg
- ekstra sett med klær;
Приклад
- ta med bytte
- dyr som er nedlagt, eller som jages
Приклад
- jegeren bommet på byttet;
- katten lekte med byttet sitt
Фіксовані вирази
- bli et bytte forbli utnyttet av
- bli et bytte for en overgriper
- i byttei stedet for noe annet
- få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
- de leverer epler og får eplesaft i bytte