Bokmålsordboka
absolutt 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| absolutt | absolutt | absolutte | absolutte |
Вимова
absolutˊtПоходження
av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løse fra’; av absolvere ‘løse fra’Значення та вживання
- som gjelder uten forbehold;
Приклад
- et absolutt krav;
- absolutt enevelde;
- ha absolutt gyldighet
- brukt som adverb: betingelsesløst, endelig (2)
Приклад
- hun ville absolutt reise
- brukt forsterkende
- absolutt ikke;
- er det absolutt nødvendig?
Фіксовані вирази
- absolutt flertallover halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede;
til forskjell fra kvalifisert flertall og simpelt flertall - absolutt gehørdet å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
- absolutt komparativkomparativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘en bedre middag’
- absolutt musikkmusikk som bare bruker musikalske virkemidler;
motsatt programmusikk - absolutt nullpunktnullpunktet i den termodynamiske temperaturskalaen, -273,15 °C
- absolutt superlativsuperlativ (1 uten sammenligning, for eksempel i ‘med største fornøyelse’
- absolutt temperaturtemperatur målt fra det absolutte nullpunkt
- absolutt vetorett til å stanse vedtak