Bokmålsordboka
vitne 1
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et vitne | vitnet | vitner | vitnavitnene |
Походження
norrønt vitni; av viteЗначення та вживання
- i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;jamfør rettsvitne
Приклад
- sakkyndig vitne;
- møte som vitne i en rettssak
- person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;jamfør testamentvitne
- i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Фіксовані вирази
- bære vitne omvise
- bygningene bærer vitne om en storhetstid
- taust vitne