Bokmålsordboka
vilje
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en vilje | viljen | viljer | viljene |
Походження
norrønt vili; beslektet med ville (2Значення та вживання
- evne til bevisst handling eller atferd
Приклад
- ha sterk, svak vilje;
- har mennesket en fri vilje?
- viljen til å overleve;
- løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
- det å være villig
Приклад
- innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
- vise vilje til samarbeid;
- det er ikke evnene, men viljen det skorter på