Bokmålsordboka
forsett
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et forsett | forsettet | forsettforsetter | forsettaforsettene |
Походження
fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’Значення та вживання
- noe en akter å foreta seg;
Приклад
- fullføre forsettet sitt;
- med gode forsetter;
- ha et urokkelig forsett
- i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;til forskjell fra uaktsomhet
Приклад
- påvise tiltaltes forsett
Фіксовані вирази
- med forsettmed klar hensikt eller med bevissthet om følgene
- handle med forsett;
- begå en forbrytelse med forsett