Bokmålsordboka
veldig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| veldig | veldig | veldige | veldige |
Походження
fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2Значення та вживання
- svært stor;mektig, sterk (1)
Приклад
- en veldig påkjenning;
- dyret hadde en veldig kraft;
- flammene spredte seg med en veldig fart;
- det har jeg veldig lyst til;
- den veldige kroppen hans tumlet ned i gjørma
- brukt som adverb: i høy grad;svært, særdeles, usedvanlig (2)
Приклад
- maten var veldig god;
- det var veldig snilt sagt;
- fjellene er veldig høye;
- det var veldig lang tid;
- dette forstår jeg veldig lite av;
- jeg har veldig mye å snakke med deg om